Posisjonering, målgruppe og budsjett – beslutningene som hører hjemme før ethvert valg av verktøy.
Et realistisk forløp måned for måned – med søkket i den andre måneden, de tre stedene der de fleste gir opp, og tegnene på at det bærer.
Hvorfor de fleste posisjoneringssetninger ikke blir fortalt videre, hvilke tre bestanddeler en bærekraftig setning har, og fire runder til den.
Hvorfor bransje og størrelse ikke gir noen målgruppe, hvilke fem kjennetegn som faktisk skiller, og hvordan man kommer fram på én ettermiddag.
Hvorfor valget av verktøy er den minste beslutningen, hvilke fire ferdigheter som faktisk må formidles, og hvordan en innføring over tolv uker ser ut.
Hvorfor de fleste redaksjonsplaner blir liggende etter seks uker, hvilke fem kolonner som holder, og hvordan en plan overlever avbrudd.
Ti avledede formater fra én grundig fagartikkel – med forskjellen mellom gjenbruk og oppstykking, og et forløp som går unna på to timer.
Hvorfor prosentsatser av omsetningen fører på villspor, hvilke tre størrelser som bestemmer nivået, og hvordan man fordeler på fire poster.
Hvorfor adjektivlister ikke fungerer, hvilke seks deler et brukbart stildokument har, og hvordan en språkmodell får noe ut av det.
Hva begge veiene faktisk koster – medregnet postene som ikke står i noe regnestykke: opplæring, avstemming, kunnskapstap og byråstyring.
Oppbygging, lenking og rekkefølge i en temaklynge – med en virkelig klynge som eksempel, spørsmålet om når det lønner seg, og hvordan man ser at den bærer.
Forskjellen mellom mer tekst og mer virkning: et produksjonsforløp i fem trinn, rollefordelingen mellom menneske og modell, og tre varselstegn.
Rekkefølgen på innføringen avgjør resten: hvilken byggekloss som kommer først, hvilke fire man lar ligge, og når et forløp er modent for automatisering.
En framdriftsplan for gründere og små bedrifter: hva som skal gjøres i uke 1 til 12, hva som bevisst faller bort, og hvordan man ser at det virker.
